Les også:

Svalbard hadde ikke hatt blåskjell siden vikingtiden. Men så plutselig var det noen som fant 11 av dem i Isfjorden i 2004.

Taskekrabben pleide bare sporadisk å dukke opp i Lofoten og Vesterålen. Men nå fiskes det årlig 500 tonn av den i området, og noen har krabbet videre helt til Hammerfest.

Sanktpetersfisk

For den drevne undervannsfotografen Erling Svensen var det rart å komme i nærkontakt med sanktpetersfisken, en fargerik søreuropeer, i vannet utenfor Egersund.

– I løpet av de fem siste årene er sanktpetersfisken blitt en fisk som kan dukke opp her på ettersommeren og høsten, sier Svensen.

Varmere klima forandrer bunnfaunaen i norske farvann, og det i stort tempo, viser en utredning fra Direktoratet for naturforvaltning. Den erfarne marinbiologen Torleiv Brattegard ved Universitetet i Bergen har samlet egne og kollegers data på bunndyr og sammenholdt dem med en rapport han laget i 1997. I løpet av disse årene er det kommet til minst 130 arter som ikke har vært påvist langs norskekysten tidligere.

Minst to tredjedeler av de nye artene er kommet med havstrømmene fra Skottland og Shetland, mens de øvrige er kommet fra svenske og danske farvann.

I tillegg har arter som lenge har levd langs kysten av Sør-Norge, forflyttet seg nordover: Av 1600 arter som hittil er blitt regnet som sørlige arter i Norge, har hele 565 utvidet sitt leveområde mot nord, i gjennomsnitt med mellom 75 og 100 mil. Mer enn 300 av disse sydlige artene har tatt seg helt opp til Barentshavet og Svalbard.

Små endringer, store følger

Sjøtemperaturen langs norskekysten kan variere mye fra år til år, men trenden gjennom de siste 30 årene er at det blir varmere. Små temperaturøkninger kan få store konsekvenser, ettersom fisk og sjødyr stiller strenge krav til sine omgivelser. For eksempel vil lodden ha en gytetemperatur mellom 2 og 4 grader, torsken foretrekker mellom 4 og 6 grader, mens gytende sild vil ha mellom 5 og 7 grader i vannet.

– Har klimaendringer større konsekvenser i sjøen enn på land?

– Det som skjer i sjøen har nok i hvert fall de største konsekvensene for oss rent økonomisk, sier professor Brattegard. Han mener det er grunn til bekymring hvis myndigheter og næringsliv ikke tilpasser seg endringene som kommer.

– Et ferskt eksempel er jo fiskerne i Lofoten og Vesterålen som taper i titusener i uken på at de ikke har et eneste skikkelig krabbemottak på land.

– Er lofottorsken i trøbbel?

– Med høyere temperaturer vil lofottorsken forskyve sine gyteområder nordover til Troms. Og torskestammen i Barentshavet kan komme til å bruke mindre tid i norsk sone. De store fangstene vil da kanskje bli tatt i russisk sone, sier professor Brattegard.