Trysfjord

trysfjord

Bilde Trysfjord

Dette er klippet fra http://dykkepedia.com om Trysfjord:
I farvannet rett utenfor Kragerø ligger vraket av lastefartøyet Trysfjord som gikk ned 2. Februar 1963. Skipet var på reise fra Brevik til Kristiansand med en last av stein og et mannskap på fire mann da det gikk ned. Skipet sank etter å ha fått skadet skroget på et undervannskjær hvoretter skipperen forsøker å bringe skipet til land, men mislykkes. Skipet går raskt ned, men mannskapet rekker å forlate Trysfjord, dog uten tid til å ta med seg sine eiendeler. De blir raskt tatt ombord på en taubåt og fraktet inn til Risør. Trysfjord synker til tretti meters dyp…Vraket av Trysfjord er et fint Donald Duck vrak, der det står på kjølen i den søndre innseilingen til Kragerø. På sjøkartet nordøst for Fjordbåen er det merket to grunner på fire og seks meters dyp. Vraket befinner seg rett ned i den østre grunnen…

Sjøforklaring til Trysfjord

(Direkte avskrift fra orginal protokoll. Kun mannskapets fødselsdata er utelatt). Takk til Thor Richard Odberg for sjøforklaringen.

Rettsbok

for

Kristiansand Byrett

Året 1963 den 6. februar ble rett holdt på byrettens kontor.

Dommer: Dommer Aug. Nissen Breder

Rettsvitne: Mønstringssjef Thoralf Andresen, som har avgitt forsikring før.

Protokollfører: Ragnhild Knutsen

Sak nr. B 10/1963.

Saken gjelder: Sjøforklaring i anledning av M/S Trysfjord”s forlis 2/2-1963 ved Jomfruland

Til stede: Rederen Bjarne Larsen, skipper Reidar Torrisen, fullm. Lunde for Casco-assurandørenes Forsikrings selskap Neptun AS. For skipsinspektøren møtte kaptein Sandø. Videre møtte losoldermann Bjøro. Fjellhammer Bruk A/S ved representant Chr. Smith var varslet. Videre var Vogt & Vogt Oslo varslet. Disse to møtte ikke.

Rettsvitne erklærte seg habilt.

Det fremkom ingen bemerkning til rettens sammensetning.

– – –

Dommeren fremla begæring om sjøforklaring av 4. Februar 1963 fra føreren Reidar Torrisen. Begjæringen ble referert.

– – –

Føreren og vitnene ble formant til å forklare seg fullstendig og sannferdig, og ble gjort kjent med ansvaret ved å gi forklaring for retten og bekrefte den med ed. Vitnene fratrådte midlertidig.

Fremsto føreren Reidar Torrisen, Haugesund. Fører av M/S Trysfjord. Ingen part i båten og ikke økonomisk interessert i båt eller last.

Han forklarte at M/S Trysfjord er hjemmehørende i Kristiansand. Reder er Bjarne Larsen og Thorleif Jensen. Fartøyets kjenningsbokstaver er LBJX. Den måler 167 tonn brutto, 83 tonn netto, lasteevne ca. 200 tonn d.w. Den er bygget ved Kristiansands Mek. Verksted i 1928. Det er et stålfartøy, og har en Volvo Penta motor. Fartøyet er sist klasset i mai 1959. Føreren kjenner ikke til når fartøyet sist var dokket.

Føreren opplyser at han har 1.klasse kystskippersertifikat fra 1948. Han har gått meget på kysten og er godt kjent i farvannet omkring Jomfruland.

Fartøyet var utstyrt med styrekompass, vanlig navigasjonsutstyr. Han kjente ikke til når kompass sertifikat sist var utsted, men uttaler at kompasset var godt.

Føreren mønstret på M/S Trysfjord den 18/1-1963, og hadde bare stått ombord 12 dager da forliset skjedde. Føreren forklarte seg i samsvar med sin rapport av 4. februar 1963, som deretter ble lest opp og i sin helhet taes inn som en del av førerens forklaring.

“Brevik 2/2-1963. Ankom Brevik kl. 12.15 for å ta inn last singel bestemt for Sannes. Begynte lastingen kl. 13.30. Var ferdig innlastet kl. 14.00. Det ble gjort klar og avgang kl. 14.00. Det var vindstille og klart vær. Vi seilte vanlig skipsled.

Passerte Jacobsbøyen kl. 15.25 og tvers av Jomfruland Fyr kl. 16.10 og sto da i 1,5 kvartmil av. Vi ble da oppmerksom på at vi hadde gått lens for vann på grunn av klosettkranen ikke var helt stengt. Jeg bestemte meg for å gå inn til Risør for å fylle vann.

Anders Kristiansen og jeg hadde vakt. Jeg sto til rors og styrte 230 °. Kl. 16.30 fikk vi se bøyen på Jomfrulands rev og styrte på utsiden av den. Kl. 16.45 fikk vi et kraftig støt og etterfulgt av et par mindre. Vi ble ikke stående. Jeg slo da av maskinen til sakte fart og gav Kristiansen ordre om å undersøke om det var kommet vann i maskinen. Han rapporterte straks at det ikke var noe vann, men da hadde båten allerede begynt å tynges på baugen. Jeg gav da beskjed om at han måtte se i forpiken, og da han kom frem og fikk se, ropte han at vannet fosset inn. Og da var vi på høyde med det vi med sikkerhet tok for bøyen, som da viste seg å være den sorte staken inn forbi, som var isbelagt og faktisk så ut som bøyen.

Jeg forandret da kurs og kjørte mot Kragerø for om mulig å nå til lands samtidig som å gjøre livbåten klar til å sette ut. Styrmannen som hadde frivakt, var da kommet opp sammen med hans frue, og han hjalp da til å få livbåten ut. Imidlertid sank båten så hurtig at jeg fant det uforsvarlig å fortsette.

Jeg stoppet opp farten og reviserte på senter og sprang ut og hjalp til med livbåten og fikk den på sjøen sammen med redningsflåten. Vi gikk da alle livbåten med en gang og kom oss vekk fra båten som var i ferd med å synke, og ett -1 – minutt etter reiste den seg på ende og gikk ned. En taubåt kom ut fra Kragerø og ble oppmerksom på oss, tok oss om bord og vi ble da med han til Risør.”

I tilslutning til sin rapport forklarer føreren videre: Ved avgang fra Brevik var fartøyet middels dyptgående, 11 fot, lastet til lastemerker for innenriksfart. Fartøyet hadde ingen slagside. På turen videre den 2. februar var det klart vær med god sikt. Det var rolig sjø. Føreren sto selv til rors og forruten han var Anders Kristiansen i styrhuset. Føreren brukte kikkert. Føreren styrte 230 ° kompasskurs. på denne kompasskurs var det 4 ° minus deviasjon. Båten hadde full fart d.v.s. 8 knop, da den støtte.

Grunnstøtningen fant sted på 2-meteren på Jomfrulandsrevet nordlig bredde 58 grader, 48 minutter, øst lengde 9 grader og 30 minutter.

Om årsaken til grunnstøtningen uttaler føreren at han mener han har tatt feil av Jomfrulandsrevets lys og lydbøye, og sort stake 2 kabellengder nordvest av revet. Dette skyldes, mener føreren, at den sorte staken var helt islagt. Føreren forvisset seg dog ikke om at det virkelig var bøyen ved å ta peiling fra land.

Redningsutstyret var i orden, sier føreren. I den korte tid han har vært ombord har det ikke vært holdt noen livbåt- og brannøvelser.

Mannskapet består av 3 mann. Styrmannens hustru var med som passasjer.

Føreren uttaker at dette var 3.dje last etter at han kom ombord. På forespørsel uttaler føreren at han ikke kjenner til hvorvidt lastelinjen på skipssiden var riktig anbrakt. Skuta var ikke overlastet, sier han, ved denne anledning, helst den andre veien.

Føreren uttaler at det ikke var nydt alkohol ombord. Føreren forklarer at før de gikk i livbåten så tok de gummiflåten ombord i livbåten for å ha den der som ekstra sikkerhet.

Føreren mener at båten var gått ned ved nord bredde 58 grader og 59 minutter, øst lengde 9 grader, 29 1/2 min., ca. 1/2 nautisk mils avstand fra grunningsstedet.

Opplest og vedtatt.

Reidar Torrisen

Losoldermann forlot rettslokale etter førerens forklaring.

Side 5

Vitneforklaring

Framsto 1. vitne Anders Kristiansen, bopel Karmøy. Ingen interesser i skip eller last.

Vitne forklarte seg at han var maskinpasser på M/S Trysfjord. Han mønstret på for 4 år siden.

Han forklarte at han også var overbevist om at det var bøyen på Jomfrulandsrevet som de hadde på styrbord side. Da de støtte, ble skuta ikke stående, men led til side og over. Vitne fikk da øyeblikkelig beskjed om å gå og se om det var vann i maskinen, hvilket det ikke var. Deretter fikk han beskjed om å se etter i piggen og der fosset vannet inn. Føreren hadde da allerede svingt innover mot land, men vitne var da straks klar over at de ikke kunne nå land. Føreren da øyeblikkelig ordre om at alle sammen skulle gå i livbåten, denne var gjort klar, gummiflåten ble hevet ombord i livbåten, og fru Hansen ble først sendt om bord i livbåten. Deretter gikk de andre om bord i livbåten, føreren sist, og straks etter ca. 1 minutt etter at de hadde kommet seg i klar av skutesiden, gikk fartøyet ned. Det var formentlig gått 7 minutter fra selve grunnstøtningen. Vitne uttaler at det ikke ville vært mulig å snu for å sette skuta på grunn igjen, da det ikke var tid. Vitne uttaler at i den tid han har vært om bord, har det vært holdt livbåtøvelser jamt, men kunne ikke huske når det var siste gang.

Vitne forklarer at i grunnstøtningsøyeblikket ble farten slakket ned til ca. sakte fart. Maskinen ble ikke stoppet, da dette bare kunne skje fra maskinen. Like etterpå ble det igjen satt full fart på. Vitne forklarer at det ikke ble tatt inn ferskvann ved avgang Brevik, men han hadde antatt at det skulle være nok vann til de kom til Haugesund. Lastemerket var kontrollert i Kristiansand i mars 1962. Det skjedde ved kontroll av Skipskontrollen.

Om årsaken til grunnstøtningen uttaler vitne at den sorte stake var helt tiliset og så akkurat ut som bøyen. Vitne forklarte seg for øvrig i samsvar med førerens forklaring som deretter ble lest opp.

Opplest og vedtatt.

Anders Kristiansen

Fremsto 2. vitne Jan Ivar Hansen, bopel Haugesund. Ikke interesser i skip eller last avga forklaring:

Vitne forklarte at han har vært ombor på M/S Trysfjord siden 6/103-1962. Han har 2. klasse kystskipper sertifikat.

Ved avgang Brevik var båten lastet til vinterlastemerke. Den hadde ikke slagside. Vitne hadde vakt til kl. 16.00, og hadde således frivakt, da grunnstøtningen fant sted. Han var nede i lugaren, da grunnstøtningen skjedde, og hadde således ikke kjennskap til de nærmere omstendigheter.

Ved grunnstøtningen kledde han øyeblikkelig på seg og fikk like etter beskjed fra Kristiansen om at han og hans kone måtte komme opp. De gikk da opp på dekk, og føreren da å ta skuta innover mot land, samtidig som Kristiansen gjorde livbåten klar. Etter ca. 10 minutter etter grunnstøtningen måtte de dog alle gå i livbåten, og ca. 1 minutt deretter gikk skuta ned.

Vitne uttaler at det ikke var nydt alkohol.

Etter grunnstøtningen hadde de håpet at kollisjonsskottet skulle holde slik at vannet ikke skulle komme inn i lasterommet. Det må i midlertid ha vært hull i bunnen i selve lasteromet, og de anså det håpløst å lense.

Opplest og vedtatt.

Jan Ivar Hansen

Skipets fører hadde ikke anledning til å påhøre de enkelte vitneprov. Han ble senere innkalt og fikk de protokollerte forklaringer opplest. Han hadde ingenting å bemerke til disse forklaringer. På forespørsel ga han følgende tilleggsforklaring. Ferskvannstanken var fylt opp med ca. 1 ½ tonn vann før avgangen fra Haugesund. Før avgang Brevik forvisset han seg ikke om der var vann nok. Normalt skulle det vært vann nok. Han snakket med Kristiansen og godtok at Kristiansen hadde antatt at det var vann nok. Angående lekkasjen på kranen på klosettet mener han at det må ha vært en ganske stor lekkasje. Det var en vendekran.

Det var radio om bord. Føreren betjente selv radioen, men det ble ikke anledning til å bruke den etter grunnstøtningen.

M/S Trysfjord hadde gyldig fartssertifikat for liten kystfart.

Opplest og vedtatt.

Reidar Torrisen

Vitnene ble edfestet. Forhandlingene ble deretter avsluttet etter å ha vart fra kl. 10.00 til 13.45.

Kaptein Sandø begjærte for Skipskontrollen 2 utskrifter.

Fullm. Lunde begjærte 2 utskrifter.

Rettsvitne har intet å bemerke.

Retten hevet.

Aug. Nissen Breder Thoralf Andresen